Dveberg kyrkje på Andøya frå 1843 er teikna av Christian Heinrich Grosch, same mann som har teikna Børsen i Oslo. Den åttekanta kyrkja er eit landemerke for både veg- og sjøfarande.Foto frå boka: Trond J. Hansen

Då kyrkjespiret var vegvisar mot ei trygg hamn

Det er bygd mange kyrkjer ytst på norskekysten. Ein del av dei er plasserte på litt merkelege og utsette stader, ofte utanfor allfarveg. Kvifor er det slik?

Falnes kyrkje på Karmøy frå 1851 har Boknafjorden som næraste nabo og like i nærleiken ligg Skudeneshavn, ein siste skanse før storhavet tek over. Kyrkja er teikna av Hans Ditlev Linstow, som laga mange kyrkjeteikninga på oppdrag frå staten slik at kommunane kunne ha litt å velje i og tilpasse etter lokale forhold. Linstow laga seks ulike mønsterteikningar og 80 kyrkjer er utført etter desse teikningane. Linstow er mest kjend for å ha teikna slottet i Oslo.Foto frå boka: Trond J. Hansen

– Tidlegare var sjøen vegen, og båten framkomstmiddelet. Då vart kyrkjene sett opp der dei var lettast å kome til med båt for flest mogleg menneske. Båtleia gjekk gjerne forbi og det var kort veg til fiskeplassane. Av og til var det vanskeleg for lokalbefolkninga å bli samde om ei lokalisering. Då tok Kyrkja sjølv avgjerda og bygde gudshuset der ingen budde slik at alle måtte i båt, fortel forfattar og fotograf Trond J. Hansen til Nynorsk pressekontor.

Kvitsøy kyrkje i Rogaland vart bygd ein gong før 1591, men ikkje ferdigstilt før i 1620. Kyrkja står på høgste punkt på øya, men sjølv om det berre er 19 meter over havet, er ho synleg nesten kvar som helst i øyriket.Foto frå boka: Trond J. Hansen

Frå Agder til russegrensa

Han har vore på kyrkjeferd langs kysten frå Tromøya i Agder til Grense Jakobselv i Finnmark og vitja desse vêrutsette kyrkjene og lese det han har kunna finne av historier om kvar av dei. Resultatet er blitt den rikt illustrerte boka «Kirkene på kysten – Ein kirkereise langs norskekysten».

Artikkelen held fram under annonsen.

– Ideen fekk eg i Lofoten for nokre år sidan då eg såg Gimsøy kyrkje, som ligg nesten nede i fjæresteinane. Kyrkja er bardunert til underlaget for at ho ikkje skal blåsa vekk. Det undra meg at kyrkja var bygd på ein så vêrutsett stad at ho stod i fare for å bli teken av både bølgjer og vind. Men slike rare lokaliseringar er det fleire stader langs kysten, seier Hansen.

Han har plukka ut eit 70-tals døme på kystkyrkjer, men lista kunne ha vore mykje lengre.

– Eg har teke med eit utval av dei mindre kjende kyrkjene som har interessante historier knytte til seg, seier forfattaren. Han presiserer at det ligg mange kystkyrkjer frå Sørlandet og austover til svenskegrensa også, men at desse har ein litt annan bakgrunn enn dei som vart sett opp på Vestlandet og i Nord-Norge.

Stord kyrkje i Sunnhordland frå 1857 er i basilikastil og teikna av Andreas Grønning og Frederik Hannibal Stockfleth. Ho er sentralt plassert ved skipsleia langs Vestlandskysten og ikkje langt frå munningen til Hardangerfjorden.Foto frå boka: Trond J. Hansen

Gudshus for fiskarane

Trond Hansen fortel at den gongen folk rodde til fiskefelta i opne småbåtar, var det viktig å bu ved ei trygg hamn så nær fiskeressursane som mogleg. Dette har vore avgjerande for busetnaden langs kysten. I sesongfisket samla det seg mykje folk i fiskeværa – både fiskarar og fiskekjøparar. Og der det var mykje folk ville også Kyrkja og prestane vera.

– Ein måtte sørgja for at Guds ord vart forkynt i fiskeværa og at fiskarane oppførte seg sømmeleg. Derfor vart det bygd kapell og kyrkjer på både øyar og i små bygder. Dei kan liggje avsides i dag, men var sentrale før, seier Hansen.

Mange av kyrkjene ligg tett i dag dersom vi følgjer landevegen, men kommunekartet såg annleis ut før, og det kunne vere langt til næraste soknekyrkje for dei som måtte i båt.

Austevoll kyrkje på Storebø er frå 1891 og teikna av Hans Heinrich Jess. Der kyrkjefolket i tidlegare tider la til med robåtane sine, ligg det i dag store havtrålarar og supplyskip fortøydde.Foto frå boka: Trond J. Hansen

Synleg frå sjøen

– Korleis tenkte ein før når ein skulle finna den rette staden for å setja opp ei kyrkje?

– Kyrkja måtte byggjast der det var ei relativt trygg hamn for båtar, men også sentralt langs leia der mange drog forbi. Det hende at tømmeret som skulle brukast til bygginga hamna i sjøen under fraktefarten. Det finst mange døme på at kyrkja då måtte setjast opp der tømmeret flaut i land. Folk trudde Vår Herre hadde hatt eit ord med i laget, fortel Hansen.

Artikkelen held fram under annonsen.

Kyrkjene fekk gjerne ei sentral plassering i bygda eller vêret – det første ein såg når ein stemna mot land. Ofte fungerte kyrkja som seglingsmerke, men også som fiskemed, altså eit landemerke å halde seg til for finna dei gode fiskeplassane.

Det finst også døme på kyrkjer som har blitt med på lasset når folket har flytta fordi fiskeressursane forsvann, eller at kyrkja står att aleine etter at dei fleste innbyggjarane i bygda eller vêret flytta derifrå.

Husøy kyrkje i Straumen i Solund kommune er bygd i 1896 og teikna av Peter Andersen. Kyrkja ligg fint til med utsikt mot holmar og skjer før Nordsjøen tek over. Kyrkja tevlar med bedehuskapellet på Bulandet i Askvoll kommune om å vere det vestlegaste gudshuset i landet.Foto frå boka: Trond J. Hansen

Mange tragediar

Farvatnet ytst på kysten er ikkje til å spøkje med. Kyrkjeferdene kunne derfor vere ein stri tørn og farleg for både kyrkjefolk og prest dersom vêret ikkje spelte på lag. Det er ikkje få menneske som har mist livet opp gjennom historia på veg til eller frå kyrkja.

– Kva har kyrkja betydd i kvardagslivet til folket langs kysten?

– Folk hadde berre Vår Herre å stola på før og fiskarane var sterke i trua. Dei sjøfarande hadde ikkje redningsvestar, redningsskøyter, VHF-ar eller nødpeilesendarar. Nokre spinkle båtbord har vore skiljet mellom liv og død. Så det er lett å forstå at kyrkja har betydd mykje for kystfolket. Det var gjerne lokalbefolkninga som betalte for kyrkja og vedlikehaldet. Nokre stader hadde fiskarane til og med eigne garn eller liner der fortenesta gjekk til kyrkja, fortel Hansen.

– Men kyrkja var meir enn ei kyrkje. Folk kom ikkje berre for å møta Gud, men også for å treffa kjenningar på kyrkjebakken etter gudstenesta og for å få vita siste nytt. Ungdommane fekk høve til å møta jamaldringar frå andre grender der. Eg er i dette prosjektet blitt veldig fascinert av og full av respekt for desse kyrkjebygga og verdien dei har hatt opp gjennom tidene. Eg har vore på ei danningsreise i kyrkje og kyst, seier Trond J. Hansen.

Kinn kyrkje utanfor Florø i Kinn kommune er ført opp om lag i 1150. Øya var ein naturleg stad å stoppe for både sjøfararar og pilegrimar. Segna seier at syster til Sunniva – som vart helgen – dreiv i land her då dei to systrene rømde frå IrlandFoto frå boka: Trond J. Hansen

(©NPK)

Gimsøy kyrkje i Vågan er frå 1876 og ligg nesten nede i fjæresteinane. Fordi stormvindar stadig truar med å ta kyrkja med seg er ho bardunert til underlaget.Foto frå boka: Trond J. Hansen
Hjelme gamle kyrkje i Øygarden er teikna av Jacob Wilhelm Nordan og bygd i 1875. Kyrkja ligg vakkert til inst i Hjelmevågen midt i eit naustmiljø like ved den humørsjuke Hjeltefjorden. Det var mange gonger røffe forhold når presten skulle skyssast over fjorden frå Manger – eller når soknebarna måtte bruke andre kyrkjer på vinterstid fordi presten ikkje ville kome mellom oktober og april.Foto frå boka: Trond J. Hansen
Grip stavkyrkje i Kristiansund kommune er bygd om lag i 1470. Kyrkja ligg i fiskeværet Grip ved Hustadvika og er ekstremt utsett for vêr og vind og må stadig haldast ved like. I dag er det ingen fastbuande i vêret.Foto frå boka: Trond J. Hansen
Edøy gamle kyrkje i Smøla kommune er frå 1190. Øya var frå gammalt sete for høvdingane på ytre Nordmøre. Her kunne dei lett halde auge med skipsleia til Nidaros. For sjøfarande langs Trondheimsleia har steinkyrkja vore eit trygt seglingsmerke gjennom uminnelege tider.Foto frå boka: Trond J. Hansen