Å ha gode folk rundt seg har mykje å seia når sorga rammar.

- Me må våga å bry oss når nokon mistar sine kjære

- Folk må våga å bry seg når døden rammar. Sjølv om ein ikkje gjer alt rett heile tida, er det viktigaste å vera til stades for dei etterlatne, seier sorgekspert.

Kortare dagar og haustmørkre. For mange er hausten ei tung tid, og ekstra vanskeleg kan det vera dersom du kjenner på tapet av nokon du var glad i.

Allehelgensdag, første helga i november, er det mange som tenner lys på gravene for å minnast sine døde. I mange kyrkjer over heile landet blir det halde minnegudstenester denne helga, som i år er 6. og 7. november.

Artikkelen held fram under annonsen.

– Forsking viser at det er avgjerande å ha gode folk rundt seg når ein møter vanskelege utfordringar i livet, seier Kari Dyregrov.

Ho er professor emerita ved Høgskulen på Vestlandet og har spesialisert seg på sorgarbeidet og støtteapparatet rundt etterlatne etter brå og uventa død.

Dette har fleire fellesnemnarar med sorgarbeidet for andre som har mista sine kjære.

Denne hausten skal ho halda ei rekkje foredrag om korleis folk flest kan støtta andre når døden rammar.

– Grunnen til at eg har brydd meg spesielt med dette feltet er at det er så mykje potensial i at folk vil bidra. Men ofte er dei usikre, spesielt når det gjeld brå og uventa død, seier ho.

For mange kan det å tenna lys på grava vera ein måte å arbeida seg gjennom sorga når dei har mista sine kjære.

Fintfølande omtanke

Korleis skal ein ta kontakt og visa at ein bryr seg? Dette er ifølgje Dyregrov noko av det folk er mest utrygge på. Mange kjenner seg usikre på kva rolle dei har i høve til familien som er ramma. Det meiner ho er naturleg.

– Det er forståeleg, for det handlar også om kva den sørgjande familien tenkjer. Her kan det vera ein mismatch, utdjupar sorgforskaren.

Ho peikar på at opplevinga av kva relasjon vi har til kvarandre kan vera ulik. Kanskje opplever ikkje dei pårørande deg som så nær som du trur. Dermed kan det oppstå problem.

Artikkelen held fram under annonsen.

Rådet hennar er å føla seg fram på ein forsiktig måte.

– Våg å bry deg. Ta kontakt, men på ein fintfølande og empatisk måte, oppmodar ho.

Ho meiner det viktigaste er å gje støtte på premissane til dei som treng det. Det kan ifølgje Dyregrov variera mykje frå person til person.

Det kan også vera at dei etterlatne ikkje veit kva dei treng hjelp til. Spesielt dersom døden kjem brått og uventa på. Mange opplever ein sjokktilstand. Ein måte å finna ut om folk ønskjer at ein stiller opp, kan ifølgje forskaren vera å tilby praktisk hjelp til konkrete gjeremål.

– Kanskje kan du tilby deg å slå plenen eller køyra barna til fotballtrening, tipsar ho.

Samtidig strekar ho under at det er viktig å gjera dette på ein måte som kjennest naturleg for ein sjølv og som gjer at dei etterlatne ikkje føler seg overkøyrde.

VÅG Å BRY DEG: – Forsking viser at det er avgjerande å ha gode folk rundt seg når ein møter vanskelege utfordringar i livet, seier sorgforskar Kari Dyregrov. Ho oppmodar folk til å bry seg når døden rammar.

Lita handling, stor omsorg

Sorgeksperten poengterer at det ikkje finst nokon fasit på kva som er god støtte. Det er mange måtar å visa omsorg på.

– Det som blir viktig å finna ut er: Kva kjenner eg at eg kan gjera? Kva kan eg gjera på ein god måte? Kva er naturleg for meg i forhold til familien? Er eg i posisjon til å koma inn i heimen og sitja der, vera der, halda rundt og gje den nære støtta, eller er eg ein som gjev ein blom, skriv eit dikt eller kjem med eit måltid på døra?

Artikkelen held fram under annonsen.

Av og til er det ikkje så mykje som skal til. For å forklara kva ho meiner, trekkjer ho fram ein episode med ein far som hadde mist barnet sitt på Utøya.

– Han fortalde at han hadde fått ei nydeleg form for støtte. Då han ein dag stod bøygd over frysedisken på butikken, kom det brått ein tidlegare arbeidskollega bort til han, strauk han over ryggen og sa «Eg gjer det berre slik, eg» – før ho gjekk.

Dyregrov meiner det er eit godt døme på korleis ein kan uttrykkja god omsorg med ei enkel, diskre handling.

Når vondt blir verre

Men ho har også opplevd at folk har handla uklokt og nærmast lagt stein til børa for dei etterlatne.

– Eg har snakka med ungdom som har kome tilbake på skulen der læraren har kasta seg rundt halsen på dei og nærmast grine i påsyn av dei andre elevane. For eleven som opplevde dette, var det heilt forferdeleg.

Andre har trakka i salaten og gjort situasjonen vanskelegare med måten dei har ordlagt seg på.

– Når folk som har mist eit barn får høyra utsegn som «Jammen du har jo eit anna barn» eller «Du har jo tre barn igjen», så er det heilt irrelevant. Det viktigaste er å anerkjenna det vonde og det vanskelege, seier Dyregrov.

Betre hjelp ved å vera open

For at dei etterlatne skal få best mogleg støtte – og for at folk rundt dei skal kunna hjelpa dei på best mogleg måte – oppmodar Kari Dyregrov etterlatne til å vera opne og fortelja kva dei har behov for.

Artikkelen held fram under annonsen.

– Viss dei greier å vera tydelege og gje uttrykk for kva dei treng, får dei god støtte tilbake, seier ho.

Ho strekar likevel under at hovudansvaret ikkje kan liggja på dei sørgjande, men på folk rundt dei.

Sorg kan ta tid

Tida lækjer alle sår, heiter det. Slik er det ikkje alltid. Dyregrov er klar på at det å arbeida seg gjennom sorga ofte tek lengre tid enn mange trur.

– Anten døden skjer plutseleg eller er forventa, så varer sorga ofte mykje lengre enn omgjevnadene tenkjer, seier ho.

Ho peikar på at det kan ta tid før dei etterlatne greier å ta inn det som har skjedd, og at dei kan slita med sakn og smerte også når det har gått lang tid. Då opplever mange at dei ikkje lenger har eit nettverk å lena seg på. Dyregrov kallar dette for støtte-paradokset. Ho peikar på at det ofte er ein straum av folk som stiller opp like etter eit dødsfall, men at denne støtta minkar ganske fort.

Det meiner sorgeksperten er viktig å hugsa på for alle som ønskjer å hjelpa. Og sjølv om ein ikkje gjer alt rett heile tida, er det viktigaste å bry seg og vera til stades.

Korleis støtta ein som sørgjer

* Ver til stades og tilgjengeleg.

* Vis respekt og tolmod for måten etterlatne sørgjer på.

Artikkelen held fram under annonsen.

* Ta initiativ og kom med forslag (til dømes hyggjelege aktivitetar), utan å forventa like mykje tilbake.

* Tilby hjelp til praktiske ting, men ta ikkje over utan at dei etterlatne ber om det.

* Bruk namnet på den døde i samtalar der det er naturleg.

* Vis at du bryr deg, og stiller opp over tid – eventuelt gje beskjed dersom du av ulike grunnar må trekkja deg ut ei stund eller for alltid.

Korleis ta imot hjelp

* Hugs at det å vera open, ærleg og direkte gjer det lettare for nettverket å sikre betre og hjelpsam støtte.

* Lat familie og venner forstå at de toler og ønskjer å vera opne om dødsfallet.

* Dersom de ønskjer og har behov for det – ta imot hjelp og støtte.

* Forklar andre korleis de ønskjer hjelp og støtte.

Artikkelen held fram under annonsen.

* Gje god og tydeleg tilbakemelding om kva støtte som fungerer og kva som kunne vore gjort annleis.

* Hugs at nettverket oftast gjer så godt dei kan, men er usikre på situasjonen.

(Kjelde: Kari Dyregrov og Atle Dyregrov).

(©NPK)