Unge skal få hjelp til ein grønare garderobe

Kvar europear kvittar seg årleg med elleve kilo tekstilar, og me har sett sjokkerande medieoppslag om berg av dumpa vestlege klede i Chile og Ghana. Nå skal norsk ungdom få hjelp til å reparera og ta vare på favorittplagga sine i staden for å kasta dei.

– Før i tida var husflid nødvendig å kunna i eit underskotssamfunn der folk hadde lite å rutta med. Nå druknar me derimot i klede, og husflid er blitt livsviktig i den andre enden av skalaen. Gjennom reparasjon bør me forlengje levetida til kvart plagg for å få ned forbruket. Me vil løfte opp kvardagsfiksinga, seier leiar for husflidsprosjektet «Alt kan fiksast!», Kathrine Gregersen i Norges Husflidslag til Nynorsk pressekontor.

Bra for miljø og lommebok

Organisasjonen vil at me nordmenn gjennom materialkunnskap, handverk og husflid skal bli meir ansvarlege forbrukarar. I det treårige prosjektet ønskjer Husflidslaget særleg å nå ut til aldersgruppa 18–35 år. Prosjektet skal inspirera og læra ungdom og unge vaksne å fiksa og ta vare på kleda sine. Då kan dei spare både miljøet og lommeboka.

– Alt kan fiksast er ein del av satsinga vår «Haldbart», som igjen er knytt til FNs berekraftsmål om ansvarleg forbruk og produksjon. For å få ned overforbruket vårt, kan ting fiksast i staden for at me heile tida kjøper nytt når noko blir øydelagt. Me meiner enkel kunnskap om husflid kan hjelpa oss på vegen, seier Kathrine Gregersen.

Fiksing på drop-in

Norges Husflidslag skal fram mot 2025 ha fokus på samanhengen mellom husflid og berekraft.

– Allereie i 2019 byrja me med noko me kallar fikselaug. Då arrangerer me drop-in-samlingar der folk kan komma og få hjelp til å reparere øydelagde klesplagg. Interessa for desse treffa har vore stor blant unge. Mange av dei har jo ikkje tilgang på symaskin og anna utstyr på hybelen, men me stiller med både utstyr og kompetanse, seier Gregersen.

Organisasjonen har fått 1 049 000 kroner frå Sparebankstiftelsen DNB til prosjektet. Pengane skal gå til kursing i og formidling av reparasjonsteknikkar, og til etablering av fikselaug rundt i landet. Tiltaket skal gjera fleire i stand til å reparera klede og bli bevisste på eige forbruk.

Ungdomssatsing

Nå vil Husflidslaget nå ut til endå fleire unge med den målretta kampanjen for 18 til 35-åringar.

– Korleis vil de gjera det?

– Me må vera der ungdommar er. Me vil marknadsføre tiltaket der unge naturleg møtest, som på vidaregåande skular, utdanningsinstitusjonar og bibliotek og gjennom relevante lag og foreiningar. Me har også laga eit fiksehefte og fiksefilmar der me har samla teknikkar og viser korleis ting kan gjerast på ein enkel måte, fortel Gregersen.

For å dukka opp på eit fikselaug, krevst det ikkje medlemskap i husflidslag, og det er heller ikkje eit opplegg berre for syglade damer. Gutar og menn er hjarteleg velkomne.

– Det har faktisk vore ein del menn innom fikselauga våre. Dei kjem med alt frå den dyre favoritt-dongeribuksa si, til turbukser og skijakker som treng litt reparasjon. Me er veldig medvitne om at me må få med både menn og kvinner og nå ut med bodskapen vår til alle uansett bakgrunnskunnskap. Nokre har aldri teke i nål og tråd før, andre har symaskin heime, fortel Gregersen.

Omsorg gjennom eigne sting

I EU kastar kvar person i snitt elleve kilo klede årleg, samtidig som mindre enn ein prosent av tekstilane i verda blir materialgjenvunne til nye tekstilar, ifølgje eit regjeringsnotat om EUs tekstilstrategi.

– Medieoppslaget nyleg om alle tonna med klede frå rike land som blir dumpa i ørkenen i Chile gjorde inntrykk, og ein kan fort tenkja at det er håplaust å gjera noko. Men det er ting me kan gjere – me må få ned forbruket og endra haldinga vår til klede. Ved å læra enkle grep for å reparera plagg trur eg mange får eit nytt syn på garderoben sin. Ein får omsorg for kleda på ein ny måte, seier Kathrine Gregersen.

– Men kan alt fiksast?

– Me meiner iallfall at mange klede kan fiksast. Det er ofte enkelt og krev ikkje så mykje. Rettleiarane på fikselauga stiller med utstyr og kompetanse og er klare til å hjelpa folk med ulike reparasjonsoppgåver. Ofte har dei triks i ermet dersom noko er utfordrande, seier Gregersen.

Husflid på nye område

Med fikselaug får Norges Husflidslag marknadsført seg på ein ny måte for nye generasjonar. Tradisjonelle husflidsaktivitetar får ei ny innpakning.

– Mange tenkjer at husflid berre er bunad og gamle ting, men me er tidsaktuelle. Tradisjonsrike handverksteknikkar kan brukast i nye samanhengar, og me prøver å tilpassa oss kva medlemmene er interesserte i og kva som rører seg av trendar i tida, seier Kathrine Gregersen.

Klesbyting og reparasjonsfest

I år skal Norges Husflidslag også samarbeide med Naturvernforbundet på den nordiske «Klesbytedagen» den 26. mars. Då skal lokallaga ha reparasjonsverkstad på arrangementet.

– Me vil gjere det lettare å ta miljøvenlege val i kvardagen. Klesbytedagen er noko alle kan vera med på, og som gjer det mogleg å fornya garderoben utan at det blir produsert meir klede. Dermed minkar me både ressursforbruket og forureininga. Faktisk kjem så mykje som åtte prosent av globale klimagassutslepp frå tekstilproduksjon. Det er meir enn alle utslepp frå fly- og båttransport til saman, opplyser Janne Melbye Gillgren, prosjektleiar for Den store klesbytedagen i Naturvernforbundet.

Temaet i år er reparasjon.

– Gjennom kampanjen «#Ettårtil» og i samarbeid med husflidslaga vil me få fram kor viktig reparasjon er for å forlengja levetida til klede. Ofte er det slik at det er favorittkleda våre som blir øydelagde. Brukar me plagga våre dobbelt så lenge, blir klimautsleppet frå kleda halvert. Derfor er reparasjon eit viktig klimatiltak, meiner miljøorganisasjonen.

Klesbytedagen vart avlyst både i 2020 og 2021 grunna koronapandemien. Nå vonar ein at smittesituasjonen er under kontroll i mars i år og at folk kan møtast for klesbyting og fiksing.

(©NPK)