LEIAR: Bygde-etisk handel?

Dei butikkdrivande på Sand vil ikkje erklæra noko krise etter ein dårleg julehandel og desembermånad og er vel så opptatt av å få løyst parkeringstrøbbelet i sentrum, som av tala. Men når Ola Jelsa rapporterer om ein svikt på ti prosent i handelen siste året på Sand bok og elektro, er det lett å forstå at han karakteriserer det som alvorleg.

Nettet er klart ein alvorleg utfordrar for lokale butikkar, som Jelsa også sjølv påpeikar, men det er ikkje berre den trenden lokale butikkdrivarar med ofte små marginar må kjempa mot.
Me er gjennomgåande blitt meir bevisste kundar og forbrukarar. For det faktum at fleire har råd til å droppa ein ting som kan pakkast inn og heller gå for ein fotballtur eller ein konsert med hotellovernatting i Stavanger, kan passa veldig godt med trendane som handlar om å roa ned innkjøpet av ting og klede.

For analytikarane som kikka på julehandelen til det norske folk, såg lite spor av særleg mindre forbruk, totalt sett, pengane blei berre brukte litt annleis.
Lokal handel er noko av ei nøtt. Alle vil ha butikkar i sentrum og ein bra daglegvarebutikk i si grend, men alle vil også ha det me treng og vil og dei færraste er interesserte i å betala mest mogleg for varene.

Lars Helgeland som gjennom Merkur-programmet jobbar for å sikra distrikta nærbutikkar og bokhandlar, har oppskrifta klar. Lojaliteten me viser til matvarebutikkane våre må bli utvida til å omfatta faghandelbutikkane også.
Det er for så vidt enkel matematikk, men så er spørsmålet; kven sitt ansvar er det å syta for det? Er det meg som kunde som skal handla på reint samvit og sut for liv i Suldal, eller er det butikkdrivaren som må gjera utstillingsvindauget lekrare, rabattane betre, servicen meir innbydande og opningstidene meir skreddarsydde?

Det er den gordiske knuten me som lokalsamfunn står overfor når det handlar om lokal handel. For uansett kva side av disken me står på, er me like fullt i same båt; eit lokalsamfunn som treng aktivitet og handel.
Men heller ikkje i Suldal kan me oppheva marknadskreftene, og heldigvis for det. Tilbod og etterspørsel kan vera ein tøff dynamikk , men alternativa er betydeleg verre.

Og om små aktørar har sine utfordringar, har dei samtidig også anledning til ein nærleik dei store berre kan drøyma om. Den personlege faktoren og skreddarsaum-servicen har ingen prislapp og kan ikkje kjøpast for pengar. Og nettopp derfor er den gull verd i tider der opplevingar er det me aller helst vil ha.

Esther Moe
redaktør