LEIAR: Ein hyllest til ytringsmotet

Overveldande og rørande. Det nyttar ikkje med mindre ord når ei lokalavis som denne skal beskriva kjenslene etter dei siste dagars ordskifte om ei av dei største sakene Suldal har hatt i nyare tid. Framtidas omsorg er ei sak med tal og fakta, men den rører også ved så mykje meir.

Det veit dagens brukarar, pårørande og tilsette best av alle, og det kan ikkje vera tvil om at dei folkevalde som torsdag skal ta avgjerder som vil ha store konsekvensar for oss alle også kjenner tyngda av alvoret og ansvaret.
For eit par utgåver sidan bad avisa om brei debatt, og det har suldølen verkeleg levert. Sakleg, innsiktsfullt og kunnskapsrikt har suldølen sjølv bidratt til meir forståing, fleire perspektiv og meir innsikt for både dei folkevalde, administrasjonen og oss andre og alt i ein fin og ryddig tone, fritt for sleivspark og angrep, slik me ser at kjensleladde debattar andre stader kan slita med.

Me i avisa ønskjer å høvla ned terskelen for å ytra seg; å vera ein god arena for meiningsbryting i lokalsamfunnet vårt er ein av dei viktigaste oppgåvene me har som lokal avis. Me opplever at den digitale flaten gir oss ei fin anledning til nettopp det, og at ordskiftet lever sterkare og blir meir relevant når me publiserer lesar-ytringar på nettet fortløpande.

Men det nyttar lite med tekniske moglegheiter, om ikkje suldølen sjølv tar til tastaturet og pennen. Det gjer folk, og at lesarane interesserer seg for kvarandre sine meiningar, er det liten tvil om. Av dei ti mest lesne sakene på nett dei to første vekene i februar, er heile fire lesarbrev om nettopp Framtidas omsorg.

Me som jobbar i avisa veit godt å ytra seg offentleg om brennbare saker, kan opplevast tøft og krevjande. Å forfatta eit lesarbrev kan kosta mot, og det kostar i alle fall arbeid i ein kvardag der dei fleste har det meir enn travelt nok.
Den kostnaden speglar verdien. For sjølvsagt handlar det akkurat nå om denne konkrete store saka, men at me gir oss til kjenne for kvarandre med meiningar og erfaringane våre, det utvidar rommet me har saman her me bur og lever.

Demokrati og folkestyre kan ikkje berre seiast, det må gjerast. For den straumen av ytringar og meiningar som har gjennomsyra avisa dei siste par vekene er ikkje mindre enn lokaldemokratiet i fullt arbeid. Det er viktig og det er vakkert, og det er berre å seia takk og lukke til til dei folkevalde med den endelege avgjerda torsdag.

Esther Moe
redaktør