LEIAR: Jula handlar også om å få sleppa inn

Året går mot sin slutt, jula er straks her med eit nytt år ventande.
Det er tid for fest og høgtid, litt kav og innspurt høyrer med til forventinga, men forhåpentlegvis skal kvar og ein av oss også få nokre augneblinkar av fred, oppleving av fellesskap og glede.
Julehøgtida forsterkar alt, både det som er godt og det som er vanskeleg i livet, og i dei fleste liv finst begge delar.

Å opna seg for erkjenninga av det og å akseptera at det er slik, er kanskje det finaste me kan gi til oss sjølve og til kvarandre. Det opnar for det gode som finst, og det lagar brest i fasadane som skil oss frå kvarandre og gjer oss meir framande for kvarandre enn det me treng å vera.

Sentralt i bibelens julehistorie står det ein liten familie som sleit med å finna tak over hovudet då ho skulle føda barnet deira, så det må vera dekning for å seia at jula handlar om å få sleppa inn. Om husrom og hjarterom.
Det treng me å få av kvarandre, og det treng me å få av oss sjølve. Hjarterom til ly og vern, blikk og ord som opnar og aksepterer og som lar oss få kjenna at me ikkje treng stå ute i kulda.

For visst lyser det i stille grender, men det er først når me opnar opp for kvarandre at det blir skikkeleg varmt, og det kan handla om noko så lite kraftkrevjande som eit hei.
Få har gitt ord til dette så fint som Hans Børli, så dermed blir det ein porsjon med bokmål heilt på tampen av året i denne spalta.

ETT ER NØDVENDIG
Ett er nødvendig - her
i denne vår vanskelige verden av husville og heimløse:
Å ta bolig i seg selv.
Gå inn i mørket
og pusse sotet av lampen.
Slik at mennesker på veiene kan skimte lys
i dine bebodde øyne.

Hans Børli

Fredeleg og god høgtid til alle.

Esther Moe
redaktør