LEIAR: Køyr debatt!

Framtidas omsorg. Det kunne nesten vore tittelen på eit dikt.

Men det er svært handfaste realitetar Suldals folkevalde denne månaden skal avgjera. Det handlar om pengar, om gedigne investeringar og årleg drift. Det handlar om bygningar, teknologi, kompetanse. Alt det som kan teljast
og målast og som er der for dette: å gi menneske hjelp, trøyst, lindring og kvile når tida kjem.

Framtidas omsorg vil ein eller annan gong gjelda og angå oss alle. Det er ikkje mange saker av dette kaliberet i løpet av eit tiår. Men nå er saka her, og dei folkevalde står føre ein jobb som er eigna til å avtvinga stor respekt for ombodsrolla.

For som om ikkje saka er kompleks og krevjande nok i seg sjølv, med alle avvegingar og vurderingar som skal gjerast; i grendekommunen Suldal er det ingen veg unna lokaliseringsdebatten.
Ordet er tørt som godt høy, men realitetane er glovarme.

For dei kommunale tenestetilboda er også arbeidsplassar, verksemder som skapar liv og dynamikk i ei bygd. I ein krins kan ein institusjon fint fungera som ein møteplass, det handlar om røter, identitet, om forventingar og framtidstru.
Det er mykje meir enn ei institusjonsplassering politikarane nå skal gjera, og det er fleire enn ein type rekneskap og verdivurdering dei skal vurdera og forsvara. Det veit dei godt.

Sjølvsagt og heldigvis engasjerer Framtidas omsorg; det viser ordskiftet som nå er godt i gang. Derfor er det mildt surrealistisk at kommuneleiinga ganske i det stille innkallar dei folkevalde og dei tillitsvalde til førehandsvising, utan å opplysa om det nokon stad, slik det skjedde sist onsdag. Kommunelovas reglar om møteoffentlegheit er nettopp der for å gi borgarane anledning til å vera til stades og følgja med. Ein av bjelkane i folkestyret.

Det er ingen grunn til å mistenkja administrasjonen eller politisk leiing for forsøk på hemmeleghald i denne saka. Det er berre så nedslåande at ryggmargsrefleksen på offentlegheit ikkje slår hardare inn når det gjeld ei av dei viktigaste sakene her i nyare tid.

Men saka er ikkje avgjort. Nå startar den politiske behandlinga, og suldølen bør bruka tida nå godt. Til å ytra seg, til å orientera seg og til å delta i utforminga av si eiga framtid.

Esther Moe
redaktør