LEIAR: Leiarskap til vern

I skrivande stund er det norske samfunnet i pågåande og dramatisk endring. Det usynlege Korona-viruset er ei kraft som påverkar all kvardag og alle kjente strukturar.

Flyselskap kansellerer tusenvis av avgangar og Norges bank anslår tysdag at meir enn kvar tredje bedrift får sine utsikter merkte av det som nå skjer. Ennå er ikkje viruset så merkbart i vår kommune. Ingen er så langt påvist smitta, og vårt daglegliv er lite prega av det nasjonale og internasjonale overskrifter vitnar om.

Suldølen tar ting med ro, og det å ha beina godt planta på jorda, kjem vel med nå.

Likevel er viruset ein realitet også her, både for den enkelte av oss og for Suldal som samfunn. Det må me forhalda oss til, det finst ikkje noko val. Ikkje med hysteri og panikk, men gjennom å følgja fagleg funderte råd og å bruka vår eigen fornuft.

Scenarioa som nå blir rapporterte, er sjølvsagt eigna til å framkalla frykt, først og fremst fordi situasjonen akkurat nå er uføreseieleg og i stor bevegelse.

Frykt er med god grunn å frykta, men den er også nødvendig. Den er eit tviegga sverd som balanserer mellom impulsar, som fører til nødvendige og rasjonelle tiltak og irrasjonelle impulsar, som gjer at frykta får overtaket på tanken.

Å klara den balansegangen, er ei utfordring for den enkelte av oss, men den er også ei oppgåve for styresmaktene. Både nasjonalt, regionalt og lokalt.

Nasjonale styresmakter får nå krass kritikk for seine tiltak og uklare ansvarsfordelingar.

Dei tre legane Mads Gilbert, Sven Erik Gisvold og Even Holt rettar i tysdagens VG flengjande kritikk mot norske helsestyresmakter og ei regjering dei meiner er på etterskot og etterlyser ein tydelegare nasjonal leiarskap i desse urolege tidene.

Det er lett å signera på. Og som lokalpresse er det berre å slå fast at kommunane er eit styresmakt-nivå som er viktig og som berre vil bli viktigare i tida som kjem.

Det er mykje me ikkje veit her og nå, men ein ting me sikkert veit er at behovet for klår og tydeleg og trygg leiing er og vil bli stort. Det handlar om informasjon, om råd og rettleiing, men det handlar også om tilgang til ein fast og roleg stemme som hjelper oss til å leva med rett balanse mellom kvardagslivet og dei ekstraordinære tiltaka som er rasjonelle.

Det skjer ikkje best med ropert frå Oslo, men med innestemme på heimebane, og det blir ei viktig oppgåve for leiarskapen i både Suldal og andre kommunar framover.

Esther Moe
redaktør