Frå Vikane ovom Suldalsosen. Foto: Anne Lise Norheim/Skattekammeret Suldal.

LEIAR: Me held avstand og står saman

Det er mykje å seia om ei krise som den som nå utspelar seg. Men eitt er sikkert; Den framkallar menneskenaturen som bilde blir framkalte i eit mørkerom. Både oss som enkeltpersonar og oss som samfunn.

Mange lever nå med uvisse, somme med frykt. Mange strekkjer seg langt for å tryggja dei gruppene som viruset er farleg for. Kvardagen er annleis, både for store og små. Småting forsvinn lenger ned, og tilbake står det viktigaste; At me har kvarandre, at me tar vare på kvarandre, og at den enkelte av oss set til sides våre personlege ønske for å verna dei som treng det mest nå.

Det er gledeleg og moralsk styrkjande å kunna rapportera at suldølen så langt viser seg frå si beste, sindige side, og det skal me halda fram med.

Det er også all grunn til å rosa ei kommuneleiing som har tatt sterke og konsekvente grep og som viser handlekraft. Fasiten på om tiltaka er rette og nødvendige, får ingen av oss vita før seinare. Men leiinga i Suldal har gjort det dei meiner er best nå for å hindra smittespreiing i ein kommune som i skrivande stund er utan påvist Korona, og det står det respekt av.

Også me i avisa har tatt ekstraordinære grep, og denne avisa kjem ikkje ut i papir denne veka. Det er ikkje med lett hjarte, men eit uttrykk for at me følgjer dei råda smittevernlegen har gitt oss på spørsmål, og at me som bedrift er ein del av suldalssamfunnet.

Me veit godt at behovet for lokale nyhende er stort og me skal halda fram med å gi suldølen oppdateringar om den pågåande situasjonen, men også gjera vårt beste for å servera korona-fritt stoff.

Takk til kvar enkelt som nå står på for å tryggja liv og helse, som sørger for at ungane får undervisning, butikktilsette og andre som står i front for å sikra at samfunnet går rundt.
Me lever i eit privilegert land, og me lever i ein privilegert kommune. Midt oppi alt, er det mange grunnar til å takka. Det skal me gjera.

Me skal halda avstand, men likevel stå saman for å komma ut igjen på andre sida som eit godt samfunn og som gode sambygdingar.

Esther Moe
redaktør