LEIAR: Skulekvardagen er ei offentleg sak

Mange er opptatt av skulen og det med rette. Skulen samlar barna våre kvar dag og er ein ufatteleg viktig arena for sosialt liv, for venskap og for læring av både fag og sosiale kodar. Somme stortrivst her, andre har det tyngre med ein skulebenk der teori og boklærdom tar ein stor del av dagen, men i Norge er skulen både ein rett og ei plikt.

På mange måtar utgjer klasserommet og skulegarden barns arbeidskvardag, og fokuset på eit trygt og godt skulemiljø er stort. Det reflekterer erkjenninga av at barn og unge treng og fortener ein spesiell omtanke for sin kvardag, for sin arena og for kor viktig det som skjer på skulen er, både for lokalsamfunnet og den enkelte elev.
Derfor er det heilt sjølvsagt for lokalavisa at me skriv om skulen og rapporterer frå skulen. Anten det gjeld rekruttering, testresultat, utviklingsprosjekt, eller det er ein fotoreportasje frå klasserommet med elevane i sentrum.

Det gjeld sjølvsagt også når det dukkar opp ein episode med vald, som den avisa skreiv om i sist papirutgåve.
Kva som har føregått på Sand skule som gjer at skulen går til det skritt å melda saka til politiet, veit me ikkje meir om enn det som har stått på trykk, og det avgrensar seg til det faktum at det var mindreårige involvert.
Verken skulen eller rådmannen vil uttala seg om saka, utover at rådmannen vurderer skulens oppfølging av dei personane det gjeld, som god.

Korleis og på kva måte skule-og kommuneleiing handterer mediehenvendelsar når noko uønskt skjer på ein skule, må sjølvsagt vera opp til dei aktuelle aktørane.
Men når rådmann Øyvind Valen uttrykkjer håp om avisa ikkje skal omtala hendinga på Sand skule, framstår det som ein noko underleg mediestrategi.
Det er lett å forstå at ei hending som dette er ubehageleg og vanskeleg, og at dei ansvarlege er opptatt av å verna om involverte mindreårige.
Dei er alle privatpersonar med sine liv og bakgrunnar som spelar inn, og dei og har krav på både vern og hjelp.

Men vern om enkeltelelevar kan ikkje resultera i at alvorlege hendingar ved ein skule ikkje blir omtalte, og kommunen må finna ein balansegang mellom omsynet til dei involverte og den retten eit samfunn har til å bli informert om kva som føregår. Også det som verken er hyggeleg å fortelja om eller å skriva om.

Esther Moe
redaktør