I år blir det ikkje markering av 1.mai slik det klar. Her frå Kulturhuset eit tidlegare år.

LESARBREV: Gratulerer med dagen!

Årets 1. mai markering blir, naturleg nok, litt annleis denne våren. I solidaritet med dei mest sårbare av oss, er mykje av samfunnet stengd ned, og me må finna andre måtar å markere arbeidaranes dag på. Du finn informasjon om dette i ein eigen annonse i avisa.

I år er det hundre og eitt år sidan den internasjonale arbeidslivsorganisasjonen ILO vart skipa. Her fekk for første gong fagforeiningsrepresentantar møta arbeidsgjevarane og nasjonale styresmakter som likeverdige partar - for å drøfta alt, frå minsteløn og arbeidstilhøve, til barnearbeid og slaveri. Eit trepartssamarbeid som framleis er ein berebjelke i det ein ofte kallar den norske modellen.

ILO og trepartssamarbeidet vart etablert i kjølvatnet av første verdskrig som ei erkjenning av at varig fred berre kan byggjast på sosial rettferd og internasjonalt samarbeid. Dette var ei erkjenning som vaks seg sterkare i åra som følgde, då totalitære regime forbaud fagforeiningar, braut med internasjonale forpliktingar og på nytt sende arbeidarklassen ut i skyttargravene.

I urolege tider er det viktig å halda fast ved det som held oss saman. Internasjonalt har sterke fagforeiningar bidratt til betre levekår, internasjonal solidaritet og fred. Nasjonalt har det ført til små forskjellar, like mogelegheiter og ein velferdsstat som byggjer på det gamle ordtaket: «Gjer di plikt – krev din rett!»

Koronakrisa har vist oss kor viktig dette framleis er. Mange har blitt permittert i Suldal dei siste vekene og lever med stor uvisse om framtida. Andre stader er folk blitt sjuke og treng helsehjelp. Og over heile landet står arbeidsfolk på for fellesskapet: Sjuke- og hjelpepleiarar, lærarar og førskulelærarar, reinhaldsarbeidarar, renovasjonsarbeidarar, butikktilsette og mange, mange fleire. Me skal stå solidarisk opp for alle, og årets 1.mai- parole er difor «Tryggleik for helse og arbeid»!

Til lukke med dagen!

Suldal SV og Suldal AP ved Anette Opheim og Mads Drange

Mads Drange og Anette Opheim