Det blei travelt bak disken for dagleg leiar Hanne Lund-Johansen denne laurdagen. Med ekstra mannskap på plass, fekk dei likevel servert bølgjene av kundar som skylte inn døra.

Feira fargeklatten

Denne saka stod første gong på trykk 14. januar 2015

Nesten hundre år etter at fargemeister Røgenæs farga sitt siste tøystykkje i Gata, står bygget framleis fram som ein fargeklatt i gatebiletet. Laur- dag blei det markert 20-års dag på Fargeriet kafé.

Det var ei enkel sak å søkja ly på Fargeriet kafé denne laurdagen. Prega av vinterstormen, dampa jakkene i takt med suppa som ønskte gjestane velkomne. Fargeriet er inne i sitt tjuande år i drift, og dagleg leiar Hanne Lund-Johansen har vore med heile vegen.

Artikkelen held fram under annonsen.

– Eg hugsar opninga var veldig spennande. Første dagen var det heilt fullt. I byrjinga heldt kafeen ope to-tre dagar i veka, men etter eitt år og to, blei me meir besøkte, seier Lund-Johansen.

Blant dei viktige hjelparane er Gabriele Veckyte, som til dagleg går i 10. klasse på Sand skule. Ho arbeider på Fargeriet to-tre gonger i veka og trivst godt. – Det kjekkaste er når ein har laga mat til andre folk og ser at dei har ete opp alt, seier ho.

Meir enn tradisjonsmat

Gjennom tjue år har kafeen halde fast ved det tradisjonelle, heimelaga måltidet. – All mat blir laga frå botnen av, fortel Lund-Johansen, som er godt vane med å stå opp tidleg for å setja dagens deigar. Likevel finn kafeen inspirasjon frå andre verdsdelar.

– Me prøver så godt det lar seg gjera å laga lokal mat med lokale råvarer, men me må jo også levera det kundane vil ha. Og enkelte vil ha andre ting enn tradisjonsmat, seier Lund-Johansen og viser til kyllingsuppa som har vakse seg veldig populær skal ein tru dagens gjestar.

Oddlaug Marvik tok turen til Fargeriet saman med venninna og naboen Ingrid Vestbø for ein laurdagskaffi.– Generelt er maten veldig god. Dei er flinke, spesielt på bakverk, seier Marvik.

Heimeprega

– Fargeriet er jo ein del av Hiimsmoen- kollektivet, og kulturen der er å ha det så heimekoseleg som mogleg. Slik vil me ha det her òg, seier Lund-Johansen. – Og slik vil me ha det i minst tjue år til.

- Me er her jamt over når me er i bygda, seier Erik Eide, opphaveleg frå Sand, men busett på Klepp.I dag blei det kyllingsuppe og kaffi.
Tilsette og praksisstudentar frå Hiimsmoenkollektivet. – Det er mindre og koselegare å gå på kafé her enn i byen, seier Åshild Moe (t.v.), opphaveleg frå Har- danger, men nå busett på Sand. I midten Camilla Dahlberg.