LEIAR: Låg hærverk-toleranse

Vel tre år er gått sidan den såkalla nærpolitireforma tredde i kraft. Stikkorda er sentralisering og spesialisering. Globalisering, teknologisk utvikling og endra befolkningsmønster er bakteppet for erkjenninga om at politiet må endrast, og ein viktig del av endringa er større einingar.

Det har ikkje mangla på kritikk; sist veke signerte 100 ordførarar austafjells eit opprop mot reforma, som dei meiner er i disfavør av bygda versus byen.
Det handlar om beredskap, ein av botnplankane i samfunnet vårt. Men det finst fleire sider av at politifolk nå forheld seg til større avstandar og større geografi-einingar, og det handlar om kontaktflaten med lokalsamfunnet og innnbyggjarane.

Rapporten Hvilket politi skal vi ha? Nærpolitireformen tre år etter blei lagt fram i april og baserer seg på intervju med tenestemenn i Oslo politidistrikt og i Politidirektorat, men funna har relevans for resten av landet. Her gir politifolk uttrykk for frustrasjon over ein arbeidssituasjon der større politidistrikt, færre tenestestader og mindre lokalt nærvær gir svakare lokalkunnskap, og at den uformelle kontakten med nærmiljøet er redusert til fordel for ei meir kontrollerande tilnærming, skriv fagbladet forskning.no

Reforma har sikkert spissa etterforskingskompetansen, men politiet er også blitt ein etat som først kjem når noko har skjedd, kan ein kanskje litt spissa seia.
Sjølvsagt er det viktig at politiet kjem når noko har skjedd, men beredskap er ikkje den einaste oppgåva politiet skal ivareta, og store katastrofe-og terrorscenario skjer heldigvis sjeldan.
Skal politiet klara å oppklara ”kvardagskriminialiteten”, trengst det rom for tilfeldige pratar med vanlege folk og uformelle møteplassar slik at dei uniformerte kjenner folk og har gode linjer inn.

Den sida av politiarbeidet kan ikkje ”større fagmiljø” løysa åleine. Til det trengst lokalkunnskap.
Per i dag lever Suldal med fleire uoppklarte hærverk-saker. Ramponering av toalett og felling av prydtre er ikkje svære saker i byen eller statistikken. Men i eit lite lokalsamfunn der ulåste hus og tryggleik er ein av dei viktige berebjelkane, gjer det noko med oss. Det handlar om kven me er og korleis me vil leva. Den livsforma er det poliets jobb å trygga, og derfor er det så viktig å få oppklart desse sakene. Uansett kor små dei verkar i byen.

Esther Moe
redaktør