Ei nøtt i fjorden

Leiar:

Det motsette av rosina i pølsa er kanskje nøtta i fjorden.

Hylsstronda er den siste tida blitt opphavet til stor debatt, men om ordskiftet har gått særleg i djupna, er eit anna spørsmål.

Nå er grenda i Hylsstronda blitt prøvesteinen på om politikarane lyttar til folket, som det så vakkert er blitt heitande i debatten. Dei som meiner Hylsfjorden fortsatt skal vera del av Suldal, høyrest ut til å meina at berre det å diskutera spørsmålet er noko nær upassande.

Kjensler og kultur, røter og identitet er blitt sjargongen blant eit fleirtal som i liten grad utfordrar   andre aspekt. Det resulterer i at dei to som frontar støtte til rådmannens råd om å la Hylsstronda få overgang til Sauda,  framstår som alldeles hjartelause.

Det blir litt spesielt, for det er faktisk grensejustering politikarane har sett seg føre å vurdera, og det er liten tvil om at den aktuelle grensa innbyr til debatt.

På den andre sida; ingen skal seia at det ikkje ligg eit svært paradoks over den utkantkommunen som kan tenkja å utdefinera ti prosent av sine sårt tiltrengte innbyggjarar, og Hylsstronda er ein viktig leddik i skattkammeret Suldal.

Fleire, inklusive ordføraren, var under formannskapets debatt om temaet opptatt av at ein ikke skal ha noko grenderekneskap. Det er nok meint som ei helsing til utskjeklene i Suldal. Men det får lett eit snev av stakkarsleggjering. Kvifor skal me ikkje sjå på kva drifta av grendene kostar kommunen; det er jo trass alt grender Suldal består av. Me bur slik me vil, det er jo ikkje noko anfall av hovudlaus lidenskap som ligg til grunn for livsforma vår; den tåler vel dagens lys? Det er sjølvsagt legitimt å villa behalda Hylsstronda som del av Suldal, men det hadde utan tvil berika og fordjupa debatten om fleire av dei som argumenterte for det og stemte for det, også hadde lufta sine motførestillingar. Fleire av dei som stemte for å behalda Hylsstronda sa dei ser argumenter mot, men knapt nokon delte eitt av dei. Istadenfor fekk KrF og Aps to frontpolitikarar høyra at dei manglar folkeskikk som ikkje berre seier ja til folkeviljen i krinsen utan vidare.

Det er for lettvint, debatten hadde fortent fleire lag av tvil og tvesyn. Grunnane til å villa behalda grenda er tungtvegande nok til å tåla det.