Inspirasjon

Leiar (med lydfil):

Det er ei sann glede å følgja Aud Elisabeth Stuhr sin flotte springekarriere. Ultraløparen, som har bevegd seg heilt opp i elitetoppen av norske utøvarar av denne heftige sporten, er frå Suldal, men spring for Sauda. Dermed leverer ho også noko så sjeldant som eit heilt konfliktfritt kommunesamarbeid der oppgåva rett og slett består i å sola seg i glansen, side om side. Det gjer me gjerne.

Gode idrettsutøvarar som gir jernet for å bryta eigne grenser, er beundringsverdige og til inspirasjon. Forsaking og hardt arbeid er ryfylkianske verdiar som me gjerne nikkar til og bekjenner oss til, og inspirasjonen i å sjå at det tilsynelatande umoglege likevel er mogleg, er overførbar til alle livets område. Og kanskje meir nødvendig nå enn nokon gong i ein tidsalder der mirakel ikkje akkurat står høgt i kurs, om me aldri så mykje treng dei, både eitt og fleire.

Det manglar ikkje på dyktige, hardarbeidande idrettsutøvarar som kvar dag og kvar veke strir med viljen sin, kroppen sin, motbakkane og klokka. Alle veit at det berre er plass til ein øvst på pallen, derfor er egoisme på sett og vis reinvaska og orsaka på  idrettsfeltet. Til og med dei store stjerne på lagidretten fotball blir forstått når dei bles ut, legg seg ned, stikk på byen, kokar over eller oppfører seg som frustrerte ungar.

“Vår” løpestjerne må også tukta viljen og kjødet sitt, utan disiplin, hard trening og mange motbakkar, blir det ikkje Ultra-sigrar. Det spesielle med Stuhr og som gjer medaljane og resultata hennar så ekstra gjeve, er at ho tydelegvis finn så stor glede i å gjera andre gode også. I løpet av dei tre siste åra har suldalskvinna reist opp ein heil gjeng av sambygdingar som har funne sine personlege gleder med å springa. Ikkje for å bli norgesmeister eller å slå alle andre, men for å utfordra seg sjølv og å ta del i den gleda og euforien det kan vera når ein sliten står der og veit at ein gav det ein kunne. Eller å nyta komforten det er å først vera sveitt og sliten og deretter nydusja og avslappa.

Det er forskjell på blodsmak og meirsmak, og Aud Elisabeth Stuhr fortener blomar for å dela springegleda si med seg og å gi mange gode opplevingar som ikkje berre kjennest godt, men også gjer godt.