LEIAR: Elendig signal

I ei politiverd der mord, overgrep og organisert kriminalitet er kvardagen, er det lett å førestilla seg at litt hærverk på ein liten og elles fredeleg stad som Sand må framstå som småtteri sett frå etterforskningsleiinga i Stavanger.
Det er rett og slett ikkje særleg å slå i bordet med; i kampen om tid og ressursar, vil det meste som skjer i dei små lokalsamfunna inst i fjorden, vera ”pynteleg” kriminalitet samanlikna med det byane må hanskast med.

Slik blir det når finmaska strukturar blir løyste opp til fordel for eit meir grovmaska og sentralisert nett. Detaljar er dømt til å bli smårusk i den store statistikken, eigenart forsvinn, slik alt blir grått når alle fargane i målarskrinet blir miksa saman.
Suldal er Suldal, eit lite, gjennomsiktig og roleg samfunn med store geografiske avstandar, men med kort veg mellom menneske.
Det er vår eigenart, og ut frå den spring både våre fortrinn og våre akilleshælar.

Omstruktureringa av politiet har fått det klingande namnet Nærpolitireforma. Visste ein ikkje betre, kunne ein komma i tankar om at saker som hærverksepisodane ville ha betre sjanse til å bli oppklarte nå.
Men sett frå indre Ryfylke er det lite som minner om at politiet er nærare. Me har ein politikontakt i eit kommunalt hus på Garaneset, og han gjer sikkert så godt han kan. Men når saker som er viktige i den type samfunn me er, blir henlagde, når politipatrulja er for langt unna når vaktene under Ryfylkedags-festen ber om hjelp, og når politiet fortel at dei ikkje får tak i namngitte personar dei er tipsa om og vil avhøyra, framstår ikkje politiet som nært.

Også lenger inne i fjorden, er det urovekkjande teikn. Der klagar nå Sauda kommune på politiets henlegging av ei sak der kommunen har meldt sjikanering og trugsmål mot sine tilsette. Ikkje ein gong er kommunen blitt kontakta av politiet i forbindelse med etterforskinga, skriv avisa Ryfylke, som heller ikkje har klart å få nokon kommentar frå ansvarlege i politiet.

Suldal kjem heldigvis aldri til å bli dronninga av kriminalitetsstatistikken, men eit lite, trygt samfunn skal sjølvsagt forventa handlekraft og resultat når noko skjer som trugar ro og orden. Det er jo nettopp reaksjonar på grenseoverskridingar som sikrar at grensene forblir synlege og fungerande. Det må då vera ei oppgåve for eit nærpoliti.

Esther Moe
redaktør