På sitt beste i det verste

Leiar:

Når den fæle beskjeden kjem om at nokon verkeleg er ille ute, kjenner normale menneske det i magen og i ryggmargen. Nyhendet om brannen i driftsbygninga på garden til familien Haugsland på Østerhus i Fjellet torsdag kveld, aktiverer alarmen i oss. Anten me har ei rolle og ein jobb som skal gjerast, eller me er sambygdingar.

Men i krinsen Fjellet stoppar det ikkje med kjenslene og sukka om stakkars folk. Det er uhyre rørande og oppløftande å høyra om den innsatsen som blei lagt ned i sløkkjearbeidet og i arbeidet med å få evakuert dyra frå det brennande bygget.

Slik det også er sterkt å sjå omsorga gardens folk har for dei profesjonelle mannskapa morgonen etter brannen og å høyra bonde Jarle Haugsland, som har lidd så stort tap, vera så opptatt av å formidla takksemd.

Det er like farleg å karakterisera bygder som folk, men at samhaldet blant folk når det røyner, ser ut til å vera proporsjonalt med avstanden frå bygde- eller bysentrum, er det vanskeleg å ikkje leggja merke til.

Folk som bur i litt avstand frå både kommunehus og legekontor, er vane med å måtta hjelpa seg sjølve og kvarandre. Det viser seg sjeldan så tydeleg som når det verste står på.
Det er berre trist med brann og med andre store ulukker, men slike tragediar er også mørkerom i den forstand at dei framkallar bileta av kva som bur i oss og i naboen og medmennesket vårt.
Det  er betryggande å høyra at beredskap med brannmannskap, ambulanse og veterinær verkar og å høyra brannsjef Morten Aarhus rapportera at han er nøgd med innsatsen.

Men det som blir ståande igjen etter denne brannen, er det ingen flammar kan ta knekken på, eit bygdesamfunn og eit samhald som står fjellstøtt, bokstaveleg talt.

Nå ventar etterforskning, forsikringsoppgjer og mykje hardt arbeid. Vona må vera at det går godt, at folket på garden kan få nytt mot til å byggja seg opp igjen til det dei vil og ønskjer. For oss rundt handlar det kanskje mest om å minnast at hjelp kan givast i mange formar, og at det framleis er trong for det, lenge etter at branntomta er kald og røyken har gitt seg.