Råd for begeistring

Leiar (med lydfil):

lydfilSuldal Bad er forlengst vedtatt, og gravemaskinane er snart ferdige med tomta. Eit kontroversielt prosjekt som lenge berre har vore papir, er i ferd med å reisa seg på kanten av fjorden på Eide.

Då ordførar Gerd Helen Bø fekk ordet på NRK Rogaland etter første spadetaket var tatt, trekte ho fram badets betydning for barn som skal læra å symja, eldre og funksjonshemma sine behov for varmt bassengvatn. Hyttesuldølen blei nemnt i ei setning.

Sist veke hadde igjen Suldal Bad og ordførar Bø publikum på Eide. Der var Ryfylkealliansens storsamling Arena Ryfylke samla i toppvolleysanden. Næringslivsleiarar og politisk og administrativ leiing frå Ryfylke-kommunane brukte dagen i Suldal, der første stoppestad var Sandhallen. Der suldalsordføraren fekk opna ballet med å visa fram teikningane av siste tilskotet i familien, som etterkvart utgjer ein ganske så imponerande idretts-og opplevingsklynge på Eide.

Også her var nytteperspektivet langt framme. Ordføraren, som altså har stemt mot anlegget i to vender, men som stemte ja i siste og avgjerande runde, var også her ute med ganske fornuftig skrøyte-skotøy på vegner av badet.

Det var opplæring og behandling først. Deretter sa ordføraren at badet kan vera eit fint alternativ dei dagane ein ikkje vil eller kan på heia. Eit utspring på badet blei omtalt som ei “vorte”.
Då er det nesten så ein kan få kjensla av at me badar for konge og fedreland. Litt slik damene i Victoriatida blei oppfordra til å oppføra seg viss dei absolutt måtte til.

Alle veit at ordføraren ikkje har stått fremst i hallelujekoret for badet, og det er ei heilt ærleg og skvær sak med tilhøyrande argument det står respekt av.

Men ordføraren sin jobb er å fronta dei vedtaka som blir vedtatte. Er det så vanskeleg å henta fram litt synleg begeistring for Suldal Bad, får kanskje heller varaordførar Kari Vaage Gjuvsland (Ap), som alltid har ivra for badanlegget, ta jobben. Eller kanskje burde det vore rådmannen som selde inn prosjektet. Det er politikarane som har vedtatt badet etter mange rundar og mykje kamp, men paradoksalt nok er det ingen som er stoltare ambassadørar for den nye våte, storstova med panoramautsikt, enn rådmannen og hans folk.

Heilt standard er det nok ikkje, men her må nok politisk leiing gå til rådmannen for råd om begeistring.