Bankran i Suldal

LESARBREV:

Ranarane har forsynt seg grovt av bankpengane. Alle veit kven dei mistenkte er, men dei kjem til å sleppa både rettsak og straffeforfølging…

Sparebanken starta her i kommunen i 1871 på Sand. Og frå 1912 blei det bankdrift på Suldalsosen. Bygdefolket sette sparepengane sine inn i sparebanken, og her fekk dei lån til hus, bil og det dei hadde trong for. Ungane kunne komma hit med sparebøssene sine og tøma dei, og slik fekk dei eit nært forhold til banken sin frå ung alder.

For snart 20 år sidan vart sparebankane i kommunen samla i eitt bygg på Sand. Sjølvsagt var det protestar då også, men på eit folkemøte på Suldalsosen kunne bankleiinga roa kundane sine med at servicen ville bli minst like god som før. Lite ante me då at det berre var det første steget mot total nedlegging.

Både eg og dei fleste med meg skjønar at folk ikkje treng møta personleg opp i banken slik som før. Det trengst nok ikkje opningstider kvar einaste dag lenger. Men å lukka dørene totalt, slik SR-bank nå har bestemt, er eit stort svik mot oss kundar. Då meldinga kom for nokre få veker sidan, vart eg svært overraska. Og eg forventa at banken sende ut eit informasjonsbrev eller kalla inn til eit kundemøte for å informera oss.

Men det har vore heilt stille. Eg forstod av artikkelen i Suldalsposten at banken har svært stor omsut for kundar med stor formue. Kanskje har desse kundane fått vita noko som me andre ikkje treng vita? Eg har alltid meint at sparebankane skal vera for alle. Nå er SR-bank blitt ein bank for dei få.

Men me har to andre bankar i kommunen. Der er det framleis høve for kundane å komma. Vil også desse bankane lukka dørene i næraste framtid, er det lite gagn i å byta over til dei. Eitt er i alle høve sikkert: Eg reknar ikkje lenger SR-bank som banken min.

Suldalsosen 28. mars 2019
Atle Ingar Vold

Har du tankar om dette temaet, eller andre ting du ønskjer å skriva om på lesarbrevplass i Suldalsposten? Send ditt bidrag til redaksjon@suldalsposten.no

Atle Ingar Vold