Ekornet er det einaste pattedyret i den norske naturen som berre er aktivt om dagen.

Nøtteliten i farta

Dei aller fleste har sett eit ekorn. Med sin gråbrune eller raudbrune pels, lange øyreduskar og buskete hale, er det knapt nokon som tar feil når dei ser dette trivelege dyret i faunaen vår.

Søtnosen kosar seg.

Høgt og lågt

Med sine lange og bøyelege tær og skarpe klør , er ekornet svært godt tilpassa eit liv i skogen. Opp og ned trea kan det gå i rasande fart, og det hoppar gjerne frå eitt tre til eit anna høgt over bakken. Ingen høgdeskrekk der i garden. Likevel vil det gå mykje på bakken, for det er her den gøymer mat som nøter, konglar og sopp. Og på nysnø vil spora etter ekorn på bakken, vere veldig karakteristiske.

Lange bøyeleg tær og skarpe klør, gjer at ekornet er som skapt for å rasa opp og ned av tre i høgt tempo.

Ekornet er det einaste pattedyret i Norge som berre er aktivt om dagen. Det finst over heile landet der det er skog. Aller best likar det seg i barskog med god tilgang på konglefrø. Ekornet er også veldig glad i nøtter, men det er sjeldan det trivst i rein lauvskog. Om hausten et ekorn mykje sopp, også mange av dei artane som er giftige for mennesket. Flugesopp til dømes, ser ikkje ut til å ha dei same giftverknadane på ekorn som på oss.

Artikkelen held fram under annonsen.

Ekornet er noko av ein loner og lever hovudsakleg åleine, men arten skal jo overleva, så i mars er det duka for kurtise.

Paringstid i mars

Ekornet er ikkje veldig sosial og lever stort sett åleine. Men på seinvinteren kan ein oppleve to ekorn som rasar etter kvarandre opp og ned trestammane. Dette er ein del av kurtiseringa. Etter paringa i løpet av mars, vil hoa gå drektig i ca. 38 dagar. Talet på ungar kan variera frå ein til tolv, men det vanlege er tre til seks. Er det god tilgang på mat, kan det komme eit kull til i løpet av sommaren.

Ekornet bygger reir ganske høgt i eit tre som den bur i. Det er laga av kvist og har både tak og vegger. Innvendig er det fôra med mose, gras og andre ting den måtte finne som fjør, hår og liknande.

Mange fiendar

Ekornet har mange fiendar. Mår og hønsehauk er dei viktigaste. Måren klatrar like godt som ekornet, men er mye tyngre og kjem ikkje ut på dei tynnaste greinene. Dette kan gje ekornet eit forsprang når det hoppar frå tre til tre. Den største faren er likevel at måren kan overraske ekornet i reiret om natta. Hønsehauken er, som ekornet, mest aktiv om dagen og er svært rask. Kjem hauken overraskande, har ekornet små sjansar, men i tett skog klarer ikkje hauken å følgje mellom greiner og rundt trestammar. To gonger har eg sett hauken jakte ekorn. Den eine gonge klarte ekornet å komme seg inn under ei trerot. Den andre gongen fekk hauken klørne i ekornet.

I nærleiken av folk og fuglebrett, er katten ein stor trussel for ekornet. Eg fekk ein gong sjå korleis ein katt kom lynfort over eit ekorn på bakken. Det verka som katten hadde eit godt tak, men på merkeleg vis klarte ekornet å smette unna katten og opp i næraste tre der katten ikkje klarte å følgje etter.

Nøtter er favoritt for det spenstige dyret.

Faste gjester

Eg har hatt fleire fôringsplassar for småfugl i skogen, og ved alle saman har det også kome ekorn. På det meste har det vore fem ekorn innom samtidig. Da har det vore litt krangling om kven som har førsteretten til godsakene. Når det ligg nøtter framme, vil ekornet ta med seg ei eller fleire nøtter til skogs for å hamstre. Dette tar nokre minutt, og i mellomtida er det ledig for det neste ekornet. Nokre gonger har eg gøymt nøtter i mosen for å sjå om ekornet klarer å finne det. Ingen tvil om at luktesansen er svært god, for kvar gong har eg sett korleis ekornet bruker nasen og finn den.

I sitt rette element.

Tekst og foto: Vidar Lunde/suldalfoto.no