LESARBREV: Tore Thorsen: Surmuling frå ein tidlegare SR-bankkunde

Eg les om pengefesten i SR-bankkonsernet og lar meg provosera.

SR-banken fylte sine 180 år i 2019 og blei feira som Årets Bedrift, med eit resultat som oversteig 2018, som også var eit gullår, med tilnærma ein milliard. I det same året, 2019, la konsernet ned banken ”min” på Sand i Ryfylke, den såg dei seg ikkje råd til å halda gåande.

Sands-banken blei 148 år. Den banken stod seg også godt i mange år, og var i si tid ei sterk støtte i lokalsamfunnet. I 1976 let han seg lokka – det er ikkje eit ukorrekt uttrykk – inn i Sparebanken Rogaland/SR bank. Sparebankane i den tid blei kalla samfunnsinstitusjonar. I det låg det at dei hadde eit samfunnsoppdrag – dei skulle tena det distriktet dei opererte i. Nå er dei omgjort til allmennaksjeselskap. Det inneber at avkastning er det einaste som gjeld. Sands-banken er dermed blitt vurdert som mindre rekningssvarande, dvs. daudkjøt, som skal skjerast vekk.

Sjølv om eg har dårleg greie på økonomi, så er eg også klar over at indre Ryfylke ikkje lenger er så viktig økonomisk sett som det blei gitt uttrykk for at det var då dei innlemma Sands-banken i konsernet. Eg innser også at databruken har snudd opp ned på banktenestene og gjort mange tilsette overtalige. Likevel opplever eg nedlegginga av den tradisjonsrike Sand sparebank som såpass provoserande at eg avsluttar kundeforholdet.

Eg veit det er naivt. Men for meg kokar dette spørsmålet ned til kva ein bank skal vera, kven han er til for: samfunnet eller eigarane. For det blir ikkje sagt. Når sjefane og dei andre tilsette har fått sine bonusar, og ”deler” av overskotet er blitt delt ut ”til allmennyttige formål i regionen” (Afenbladet) – kor blir resten av millionane av?

Tore Thorsen


Dette leserbrevet stod først på trykk i Stavanger Aftenblad.
Redaksjonen

Tore Thorsen