Ei framtid for grendahusa?

Det finst fleire tusen grendahus rundt omkring i landet vårt. «Huset i bygda»-prosjektet jobbar med å ta vare på dei.

Grendahus, ungdomshus, samfunnshus, bygdahus og bedehus – forsamlingshusa på bygdene har vore, og er, viktige for mange. Det merkar Christoffer Knagenhjelm i Noregs Ungdomslag når han reiser rundt til desse husa.

– Mange av forsamlingshusa har blitt stemoderleg behandla, spesielt av det offentlege, seier han. Men dei betyr framleis mykje for folk, og mange er opptatte av at dei skal leva vidare.

– Det er mykje kjensler knytt opp mot desse husa. Folk har trakka inn og ut dørene i generasjonar. Foreldre og besteforeldre har sete i styret, eller vore med å bygd dei. Då er engasjementet stort, og det sit langt inne å leggja ned eller selja.

Huset i bygda

Knagenhjelm har det overordna ansvaret for «Huset i bygda»-prosjektet til Noregs Ungdomslag. Prosjektet starta i 2010 og har som mål å kartleggja og tilby rådgjeving til alle dei såkalla organisasjons- og lagseigde kulturhusa i landet. Det inkluderer altså grendahus, ungdomshus, samfunnshus, bygdahus og bedehus.

– Kva er forskjellen på til dømes ungdomshus og grendahus?

– Ein brukar gjerne ungdomshus om dei bygga som vert drivne av eit lokalt ungdomslag, som igjen ofte er medlem av Noregs Ungdomslag, medan grendahusa kan vera sjølvstendige forsamlingshus som ikkje høyrer til nokon større organisasjon. Men først og fremst handlar det om at ein kallar husa ulike ting lokalt, det er ingen klare definisjonar her, seier Knagenhjelm.

«Huset i bygda» byrja med å kartleggja alle dei lagseigde husa i Sogn og Fjordane. Seinare har dei tatt fylke for fylke. Hordaland, Møre og Romsdal, og no Trøndelag. Neste fylke håpar dei vert Rogaland. Det er truleg rundt 5 000 slike hus i Norge. Rekorden for flest forsamlingshus per kommune går førebels til Alver i Nordhordland. Dei har over 80.

Fest og folkeopplysning

Forsamlingshusa byrja å dukka opp på slutten av 1800-talet. Organisasjonslivet vaks fram på denne tida, og i tråd med populære idear om nasjonsbygging og demokratisering vart det danna lag og foreiningar rundt om i bygdene. I byrjinga hadde desse gjerne ei opplysande rolle. Folket – til og med folket på bygdene – skulle læra å tala si eiga sak. Typiske aktivitetar var lesesirklar, bokutlån og diskusjon. I tillegg var det eit fokus på å løfta fram det ein såg på som ekte norsk kultur.

Det vart starta både kristne og såkalla frilyndte lag, deriblant ungdomslaga, på denne tida. Og med dei kom bedehusa og ungdomshusa. Det kristne har heile tida stått i fokus i bedehusmiljøa, men i ungdomshusa vart det meir dans og mindre lesesirklar etter kvart som nasjonen var sikra og staten tok over allmennutdanninga. Dans var elles ei kjelde til konflikt mellom ungdomslaga og bedehusa, medan målsak og avhaldssak var populært i begge.

Både ungdomshusa og bedehusa vart viktige samlingshus og prega bygdesamfunna utover 1900-talet. Det var i laga og lagshusa at ein samlast. Her lærte folk seg å snakka framfor forsamlingar, og her var det juletrefest, 17.-maifeiring og politiske møte.

Vedlikehaldsbehov

Men dei siste tiåra har det gått nedover med bruken. Det er mange grunnar til det. Folk flyttar frå bygdene. Det kommunale har tatt over ein del av dei funksjonane dei frivillige laga hadde; nå finst det til dømes offentlege kulturbygg mange stadar. I tillegg har det dukka opp nye underhaldningstilbod, og det at folk har fått betre råd, har gjort at folk heller møtest på kjøpesenter eller kafear.

Det har òg skjedd endringar i korleis folk engasjerer seg. Folk i dag engasjerer seg gjerne i enkeltsaker i staden for å melda seg inn i lag, meiner Knagenhjelm.

Alt dette gjer at det ikkje nødvendigvis er så lett å vera grendahus i dag. Mange av husa, som tidlegare har vore så viktige, har hamna i bakgrunnen. «Huset i bygda» har estimert at det samla vedlikehaldsbehovet er på 2 milliardar kroner.

Framleis bruk for lokale samlingsplassar

Men det er mange som framleis ønskjer å driva dei gamle forsamlingshusa. «Huset i bygda» gjev råd om korleis laga kan søkja midlar til vedlikehald, og dei bidreg med kunnskap om regelverk og standarar. Dei kan òg kome med idear til aktivitetar og moglegheiter til å få inn pengar.

– Er husa i bruk?

– Det er veldig varierande. Nokre har aktivitet kvar dag. Andre driv berre med utleige. Nokre har ingen aktivitet, seier Knagenhjelm.

– Samstundes viste ei undersøking at det faktisk er meir aktivitet enn kva ein har trudd tidlegare, så det er inga tvil om at husa mange stader er avgjerande for at det er mogleg å både skapa og utvikla eit lokalt kulturtilbod.

Husa vert framleis brukt til dans og teater, men òg zumba og gaming. I tillegg er det regionale forskjellar. Trøndelag har ein spesielt levande revy-kultur til dømes, fortel Knagenhjelm.

Han har tru på at grendahusa har ei framtid.

– Folk treng framleis ein plass å samlast lokalt, og folk stiller opp. Det er framleis eit stort engasjement for desse husa, seier Christoffer Knagenhjelm i Noregs Ungdomslag.

(©NPK)