LEIAR: Pisk og gulrot, om å få unge til å velja Suldal og Sauda

Sentraliseringa og flyttetrendane som går frå bygda til byen, går over det ganske land.
Suldal slit med det som alle andre distriktskommunar gjer, men til forskjell frå andre, har kommunen her ei skattkiste på lur som gjer at me kan ta ekstraordinære grep når det begynner å ryka.

Når suldalsungdommen droppar Sauda vgs, kan politikarane prøva seg med ei gulrot i form av pengar.
Ungdommane Suldalsposten tok ein prat med om saka, gir tommel opp til forslaget, men er også klare på at det først og fremst er deira studieval og framtidsplanar som veg tyngst. Det må seiast å vera fornuftig tale frå den oppveksande slekt.
Etter alt å dømma, vil kommunestyret seinare denne månaden gi grønt lys for å prøva denne utvegen. Om tusen-lappane løyser problemet, gjenstår å sjå.

Men saka og debatten rundt den, går til kjernen av det som kanskje er bygdas største utfordring; korleis snakkar me om det å bu på bygda, kva bilde står igjen?
Kan rikdommen, tilgangen på nevar med pengar me kan kasta ut, gjera oss for tilbakelente og lite kreative når det kjem til jakta; anten det gjeld skuleelevanes val eller det gjeld nye tilflyttarar?

Ei freistande gulrot kan fungera på oss alle, men økonomiske incentiv har også ein grensenytteverdi, som Sp-politikar Åsmund Bakka, påpeikar. Motivasjon er ikkje knytt til pengar åleine. Ikkje for ungdom, ikkje for vaksne.

Det er lett å forstå bekymringa for den vidaregåande skulen i indre Ryfylke, som ikkje berre er ein utdannings-stad, men også eit viktig kraftsenter for kompetanse, utvikling og ein viktig arbeidsstad. Skulen og kompetansemiljøet her er verd mange krumpspring, men penge-gulrota, må ikkje bli noka kvilepute for verken kommunane eller skulen.

Og først og fremst må ikkje uroa resultera i nokon peikefinger til foreldre og unge der skuleval blir eit samvits-spørsmål. Det er flott å velja Sauda, og det er flott å dra til byen, for dei som vil og treng det. Unge suldøler må sleppa
å kjenna at takken for å vera fødd i Suldal, er at dei må bli her resten av sitt liv for å berga bygda.

Å kjenna utferdstrong og lyst til å sjå verda, er naturleg. Og den sikraste måten å sørga for at folk neppe flyttar heim igjen, er å prøva å leggja blylodd rundt samvit og føter på dei som har lyst på ein lang eller kort tur ut fjorden.

Esther Moe
redaktør