Nyansering, takk!

Leiar:

Hemmeleg er eit ord av det pirrande slaget. Når pressa brukar ordet for å karakterisera møte, vil lesaren nødvendigvis måtte tenkja at her er det ugler i mosen. Nokon har med overlegg halde noko hemmeleg som eigentleg skulle vore ope for allmenta.
I Norge byggjer lovverket som regulerer møte og dokument i det offentlege på prinsippet om at borgarar skal kunna ha innsyn og tilgang, med mindre det finst gode grunnar for unnatak. Ordet offentleg kjem frå det tyske offen som betyr open.

Prinsippet er ein berebjelke i demokratiet. Borgarar skal ha innsyn, kunna følgja med i premissene for avgjerdene, i konsekvensane og korleis debatten går.
At alt som skal vera ope, alltid er det, er dessverre ikkje tilfelle. Det er pressas oppgåve å avsløra hemmeleghald som ikkje er legitimt og aktørar som prøver å halda offentlegheitas lys unna debatter og saker.

Det treng ikkje vera store skandaløse prosjekt. Det kan vera så ”uskuldig” som at folkevalde eller administrasjon i ein kommune meiner budsjettsamtalane går enklare og meir utvunge når debatten får gå i fred for pressa før det eigentlege og offentlege møtet. Det manglar ikkje på oppfinnsomme begrep for å skaffa seg fred og ro; ein kan kalla det dugnad eller seminar. Kanskje til og med kick-off seminar.

Men møte i folkevalde kommunale organ skal som hovudregel alltid vera opne, og skal dei lukkast, krev det ein lovheimel.
Å prøva seg på å tetta til dei viktige debattane der dei folkevalde bryner seg mot kvarandre, er ureint trav, brot med lova og skal resultera i kritikk.
Men ”hemmeleg”-stempelet er også tung skyts, som må ha dekning. Når Suldal kommune i Kommunal Rapport før jul blir skulda for hemmelege budsjettforhandlingar i formannskapet, er det lett å forstår at ordførar Gerd Helen Bø ikkje utan vidare legg seg flat. For kritikken som blir retta mot kommunen, handlar om at møteagendaen er vanskeleg å finna og at annonseringa kunne vore tydelegare.

Det er for all del viktig nok, og Bø er klar på at ho vil sørga for at dette blir betra på.
Men det er vanskeleg å sjå korleis budsjettforhandlingar, som frå morgon til kveld blir dekt av pressa, der det også er tilhøyrarar til aktuelle saker, kan sortera under hemmeleg-kategorien.
Svakt annonsert eller vanskeleg å finna på heimesida, verkar meir dekkjande. Men det er kanskje ikkje pirrande nok?