Snakka opp eller komma ned på jorda?

Leiar:

By og land hand i hand, det er det gode, gamle slagordet, som er lett å seia og vanskeleg å leva etter.

Landsbygda er omgitt av mange mytar, både rosenraude og svarte; her har mange nordmenn sine røter, og her har ein del menneske kjent på å vera både trygge og avstengde. Landsbygda leverer viktige produkt som destinasjonen Norge med fjord, brear og fjell og norsk trygg mat. Men best ein blar i lekre reklamebilete av norsk geitost frå Haukeli, eller lammekjøt med smak av urter frå Hallingskarvet i Dagens Næringsliv sine glansa fredagsmagasin-sider, kan ein i neste omgang få høyra spitord om kor subsidierte me er på denne bygda.

Det burde ikkje vera norsk landbruk sitt problem at norsk mainstream-presse og delar av offentlegheita slit med å anerkjenna ein bransje som gir arbeidsplassar, mat på bordet, stell av kulturlandskapet og som held oppe infrastrukturen i det me kallar landet vårt.  Men om bøndenes arbeid aldri så mykje talar for seg sjølv, trengst det forsvararar, formidlarar og forkynnarar av den glade, jordnære bodskapen.

Det er sjølvsagt erkjennelsen bak den varme suldals-takken som blir journalistane Anders Minge og Harald Birkevold til del for utstillinga Bøndene i Hamrabø. Bonden frå bileta, Sveinung Havrevoll er glasklar på at suldalslandbruket treng å bli vist fram, treng å bli forstått og sett pris på, og bondelaget lokalt utropar fortent dei to til bondevener dette året.

Ein dokumentasjon av bondeparet er gjort med god tid og kjærleg blikk og fangar opp både det fine og det vanskelege med livet i Hamrabø.

Landbruksdebatten som nyleg gjekk på Kulturhuset i forbindelse med utstillinga, fekk fram kor lite dei sentraliseringskåte har å komma med i møte med dei reelle og konkrete problemstillingane med kravet om stadig å bli større. For nyslått statssekretær i landbruksdepartementet Terje Halleland (Frp) slit i møte med ordstyrar Tom Hetlands betimelege problematiseringar ved lange kjøreavstandar mellom åkerlappar som skal drivast saman. Vindafjordingen Halleland måtte, etter fleire vedgåingar om at det er tungvint, over på det velkjende talepunktet om kor viktig det er å snakka landbruket opp. Men store ord er ein karrig åker. For landbruket i bygder som Suldal, er det berre eitt grep som nyttar, og det er å komma ned på jorda og å ta det derfrå.