Norge leier det største folkehelseprosjektet i historia i EU

Tre av fire av oss ligg an til å døy av ein ikkje-smittsam sjukdom, som kreft. Nå startar eit Norge-leidd samarbeidsprosjekt i EU for å førebyggja betre.

– Alle land står framfor dei same utfordringane, derfor er dette samarbeidet så viktig, seier Linda Granlund, divisjonsdirektør for folkehelse og førebygging i Helsedirektoratet, til NTB.

Onsdag går det offisielle startskotet for Joint Action Prevent NCD, som er den største europeiske satsinga på folkehelse og førebygging av ikkje-smittsame sjukdommar nokon gong. 20 prosent av EUs totale helsebudsjett, rundt éin milliard kroner, er sett av. Det blir karakterisert som «en ny æra innan helsefremjande arbeid».

– Det finst mykje kunnskap om at me kan førebyggje ikkje-smittsame sjukdommar. Dei har felles risikofaktorar, spesielt knytt til usunt kosthald, høgt alkoholforbruk, fysisk inaktivitet og tobakksrøyking. Nå skal styresmaktene samarbeide om korleis ein best reduserer dei. For slik det er nå, kjenner me til dømes til kosttilrådingane, men me følgjer dei jo ikkje, påpeikar Granlund.

Norge skal gi og ta

Målet er å identifisera og innføre dei mest effektive tiltaka for å førebyggja kreft og andre ikkje-smittsame sjukdommar, som type 2 diabetes og hjarte- og karsjukdommar. Landa har ulike erfaringar og tiltak dei kan bidra med, og ulike utfordringar der dei treng innspel.

Granlund er prosjektkoordinator, medan spesialrådgivar Knut Inge Klepp i Folkehelseintituttet (FHI) er vitskapleg koordinator.

– Me er stolte over å få leia dette. Det er kjempestort med eit så stort og ambisiøst prosjekt. Norge har mykje å læra og mykje å bidra med, seier Granlund.

Ho nemner eksempelvis at me kan lære mykje om tilrettelegging av nærmiljø, som kan gjere det lettare å ta dei sunne vala.

Lange, gode liv

25 nasjonar deltek i det fireårige prosjektet. I nasjonale dragkampar om helsemidlar taper ofte førebyggjande tiltak, fordi til dømes akutte behandlingstiltak verkar viktigare. Granlund trur samarbeidet vil gi styresmaktene kunnskap og støtte som gjer det lettare å få gjennomslag for og rulla ut førebyggjande tiltak.

Ikkje-smittsame sjukdommar (NCD-er) står for den største delen av helseutgiftene i dei europeiske landa. Dei bidreg ikkje minst til enorme samfunnskostnader i tap av produktivitet og tap av arbeidskraft. Meir enn 75 prosent av oss kjem til å døy av ein NCD, og kanskje måtte leve og slite med den lenge i forkant, slik situasjonen er nå.

– Visjonen vår er god helse, gode liv. Vi skal ikkje leve evig nokon av oss, men det er viktig å leva godt veldig lenge, å utsetja desse sjukdommane, som kostar mykje både i livskvalitet og for samfunnet, seier Granlund.

Helseminister Ingvild Kjerkol​ står for den offisielle opninga av prosjektet i Oslo onsdag.

(©NPK)