Ærfuglen held seg saman i tette flokkar og forflyttar seg ved å siga inn og ut med straumane i fjorden, eller i flukt.

Ærfugl-fjorden

Ei av dei største samlingane av ærfugl i Norge held til i Sandsfjorden, der mellom 1000 og 5000 fuglar held seg i løpet av året.

Publisert

Denne saka blei først publisert 7. mai i fjor.

Kvar månad det siste året har fuglane blitt telte opp som del av konsekvensutgreiingane av den planlagde Wind Works Jelsa-utbygginga, slik at ein kan vurdera om industriplanane vil påverka desse nasjonalt viktige førekomstane.

Sjøstjerner står også på menyen der dei finst, som her i Sandsvikja.

Som kvite flak i fjorden

Går du langs kaiar og strender i ytre delar av Suldal vinterstid, eller reiser med westamaranen til byen, kan du vanskeleg unngå å leggja merke til dei store flokkane med ærfugl som ligg som kvite flak i fjorden, særleg vinterstid. Rett som det er må westamaranen senka farten eller styra utanom fugleflokkane, som viser godt att på radarskjermen i styrehuset.

Ærfugl-hoene står åleine for oppdragelsen av ungekullet. Fleire hoer går gjerne i lag som ungepassarar, som «tanter» i ein barnehage. Svartbak og gråmåke tek mange ærfugl-ungar. Også hoene sjølv er utsette for meir predasjon, stress og sjukdom enn hannane, noko som fører til at vinterflokkane ofte inneheld 60-70 prosent hannar.

Faste teljepunkt frå Hebnes til Ropeid

Det siste året har eg ein gong kvar månad reist til faste teljepunkt frå Hebnes til Ropeid for å få oversyn over kor mange dei er, og kvar dei held seg. Dette for å få faktagrunnlag for å vurdera kva verknad ei eventuell etablering av havvind-utbygging i Berakvam-området kan ha på ærfuglen. Frå kvart teljepunkt vert alle ærfuglar og andre sjøfuglar telte. Der det er større flokkar, blir desse fotograferte og telte opp på dataskjermen i ettertid. Det kan vera vanskeleg å berekna kor mykje ærfugl det er i ein flokk. Dei kvite hannane lyser lang veg, men under vanskelege tilhøve er dei mørke hoene mest usynlege. Flokkane er difor ofte større ein det ein trur. Hannane er oftast i fleirtal. Dette skuldast at hoene har ein større dødelegheit enn hannane.

Opp mot 1000 fuglar

Hekkebestanden av ærfugl i Suldal om sommaren er ganske liten, konsentrert til Foldøy og ytre fjordstrøk. Men det er også samlingar av ikkje-hekkande ærfugl som ligg i fjorden sommarstid. Dette er yngre hannar og andre som ikkje har funne seg make. Desse dannar flokkar på opp mot 1000 fuglar som brukar dei opne fjordområda til å skifta fjør. I ein månads tid er dei ute av stand til å fly, medan dei bytar vingefjørene.

Praktærfugl-hannen som i vinter har halde seg saman med ærfuglane er lett å kjenne att på dei fargerike hovudteikningane.

Eit mysterium

Etter at hekketida er over, kjem større mengder med ærfugl til Sandsfjorden. Kor dei kjem frå, er framleis eit mysterium, men det må dreia seg om eit stort område, truleg på Vestlandet og kanskje lenger nord. Rekordmange fuglar vart registrerte under teljinga i oktober 2023, då ein flokk på over 4 700 fuglar heldt seg innafor Ropeid. Månaden etter var det tomt for ærfugl så langt inne, då låg fuglane ytst i fjorden mellom Jelsa, Foldøy og Hebnes. Seinare heldt dei seg i Høyvik-området, før dei i januar/februar atter var tilbake til Sands-området. I Norge elles er det berre i Trondheimsfjorden og delar av Nord-Norge det er registrert slike mengder ærfugl.

Sandsfjorden, eit godt matfat

Kvifor er det så mykje ærfugl i Sandsfjorden, men svært få i fjordsystema lenger sør i Rogaland? Det må henga saman med næringstilgangen. Hovudføda for ærfuglen er blåskjel, som det er godt av langs dei bratte strendene i Sandsfjorden. I grunne område kan den spe på med krabbe, sjøstjerner og anna, men det betyr lite i den store samanhengen. Det kan vera at Ulla/Førre-utbygginga endra saltinnhaldet i fjorden til gunst for blåskjel, men dette er ikkje dokumentert. Likevel ser det ut til at dei store ærfuglflokkane begynte å visa seg i fjorden på slutten av 1980-talet. Det ser òg ut til at dei i løpet av åra har forflytta seg lenger inn, slik at hovudmengdene nå for tida held seg ved Sand og lenger inne.

Kvil ved Hydro-kaien i januar. Fjorårshann, gammal hann, og gammal ho (yngre hoer manglar dei kvite stripene på vengene).

To kilo blåskjel til dagen

Heilt inne ved Suldalseid er det registrert store flokkar som beiter på blåskjel frå tid til annan. Ein ærfugl kan eta meir enn to kilo blåskjel på ein dag. Av dette er det berre nokre hundre gram som er næring, sjølve skjela kvittar fuglen seg med. Ærfuglane oppdagar raskt om det er blåskjel-anlegg i fjorden, slik tilfellet var ute mot Hebnes for ein del år tilbake. Slike matfat veit fuglane å nytta seg av, og anlegget måtte stenga, mellom anna av den grunn.

Kjønnsdimorfisme kallast det når hannen og hoa er så ulikt farga som hos ærfuglen. Hoa er «kledd» for kamuflasje, hannen for å imponera.

Gjer det vanskeleg for rovfugl

Mange fuglar held seg i flokkar utanom hekkesesongen. Å vera i flokk gir tryggleik for den enkelte. Om til dømes ei havørn vil ta seg ein ærfugl, er det liten sjanse at det er nettopp du som blir offeret. Og for rovfuglen er det vanskeleg å velja byttet når kaoset oppstår og fuglane baksar så skumsprøyten står i eit kok. Berre i få tilfelle blir jakta vellukka. I Sandsfjorden er det fleire havørnpar, og ærfuglane ligg gjerne roleg på fjorden nær ørnereiret, tilsynelatande utan å bry seg nemneverdig. Forstyrring frå båttrafikk er nok ein viktigare faktor når det gjeld uroing av flokken.

Ein ærfuglflokk har svømt eit lite stykke opp i Suldalslågen for å beita blåskjell og krabbar.

I ro midtfjords vinterstid

Vinterstid ligg fuglane for det meste i ro midtfjords og kjem inn til land av og til for å beita. Det blir mykje støy og plasking når dei dukkar ned langs land for å beita i den sona blåskjela veks. Utover seinvinteren aukar aktiviteten, og det er mykje lyd å høyra frå flokkane, og den karakteristiske kurtisen begynner i god til før fuglane set kursen mot hekkeområda. Hoene nyttar denne tida til å feita seg opp før den krevjande rugetida, som ho er åleine om.

Ærfugl-hannen er eit vakkert skue, og svært populær mellom fuglemålarar og fotografar.

Den sjeldne praktærfugl

Nokre gonger held mindre flokkar med kvinand, sjøorre eller svartand seg saman med ærfuglane og dreg nytte av å høyra til ein stor flokk. Den siste sesongen har ein hann av praktærfugl, ærfuglen sin vakre, noko mindre slektning i arktiske område, heldt seg saman med ærfuglane. Fleire har fått oppleva denne sjeldne fuglen medan den heldt seg langs kaiane på Sand.

For å telja tette flokkar som denne, må kvar einskild fugl markerast på bildet, for å sikra korrekte tal.

Kolliderte med Sandsfjordbrua

Når ærfuglane forflyttar seg inn og ut av Sandsfjorden, flyr dei vanlegvis like over vassflata. Av og til flyg dei høgare. Det må dei ha gjort ein oktoberdag i 2022, då 16 fuglar låg daude og nokre til låg skadde på Sandsfjordbrua. Også før det var det observert daude ærfugl på brua, men ikkje så mange. Dei må ha floge så høgt at dei trefte lyktestolpane langs brua. Det er kjent at ærfugl kan søka mot lys og kollidera med til dømes skip. Ein skipper på westamaranen fortalde meg at dei har måtta skru av lyskastarane for å unngå slike tilfelle. Montering av høge havvindmøller i Sandsfjorden kan kanskje føra til tilsvarande problem for ærfuglen.

Myteflokk av ærfugl-hannar beitar blåskjel ved Eidssjøen i juni. Gråmåker held seg nær ærfuglane når dei kjem opp med mat, for å snappa til seg ein matbit. For å unngå dette, dukkar ofte ærfuglane samstundes og kjem opp på likt. Hannane på bildet har ulik fjørdrakt, etter kor gamle dei er og kor langt i mytinga dei har kome.

Fjørskifte i fjorden

Nå om våren dannar ærfuglane par og dreg til hekkestadene. Dei som blir att, til dømes dei som ikkje er kjønnsmodne, får seinare på sommaren selskap av hannar som forlèt hekkestadane når ruginga tek til, og kjem til fjorden for fjørskifte. Fullt av fjører på vassoverflata vitnar om kva som går føre seg då. Så kjem det store innsiget utover hausten når også hoer og årets ungeproduksjon kjem. I september kan talet på flokken koma over 3 000, og talet held seg høgt til vinteren er over.

I sterk tilbakegang

Bestanden av ærfugl i Norge er i sterk tilbakegang, med opptil 80 % reduksjon langs kysten frå Møre til Troms sidan 1980-talet. Ærfuglen har dermed kome inn på raudlista over utryddingstruga artar i Norge. På våre kantar har heldigvis ikkje denne tendensen gjort seg gjeldande ennå. Endringar i bestanden av blåskjel, auka trafikk av båtar på fjorden, sjukdom som fugleinfluensa, forureining og andre tilhøve kan endra dette over tid.

Så nyt synet av dei store kvite ærfuglflokkane som pryder Sandsfjorden medan me ennå har dei!

Ærfugl Somateria mollissima

Vår største dykkand, 50 — 71 cm lang, 1,3 — 2,9 kilo.

Stor skilnad i fjørdrakt hos hannar og hoer.

Hekkar langs heile norskekysten, bestand cirka 90 000 par.

Om vinteren er bestanden under 500 000 individ (inkludert fuglar frå Svalbard og Russland)

Raudlistestatus: Sårbar. Ærfuglen er totalfreda i Rogaland, og Vestlandet og Nord-Norge.

I Suldal hekkar nokre par på Foldøy og i ytre fjordstrøk.

Sandsfjorden er den viktigaste samlingsplassen for ærfugl i Rogaland. Store flokkar kan også sjåast i Stavanger og ved Fiskå i Strand.

Powered by Labrador CMS